Bora Bora, Fransk Polynesia

Ok, HVEM trodde jeg seriøst jeg var da jeg skrev innlegget under? Tenker på språkbruken i det siste avsnittet... Skulle gitt HVA som helst for at det var noe jeg hadde skrevet for typ 3 år siden, men det er kun litt over en måned siden!!! Kill me.

Bloggtørke, I know. Tror ikke noen bryr seg. Ikke jeg heller, når jeg tenker meg om. Så da fortsetter jeg like greit bloggtørket. :-))) Nei, forresten! Ikke riktig enda... Kan jo fortelle hva jeg har bedrevet den siste tiden med. Jeg har jo vært på turné med bandet! Med andre ord, "produksjonsgruppe 5" har vært på turné! Det var...tidvis moro, og tidvis helt ok.

Men dere, sjekk her a! Toneheim folkehøgskole har seriøst et helt ORGEL i scenesalen!

Kvelden før avreise hadde vi forresten en generalprøvekonsert for hele skolen.

Tror kameraet mitt hadde en dårlig dag, for bildene ble virkelig RÆVA. Så det får holde med dette ene.

HEY dere, jeg er jo blitt 20 år!!!!!!! Halo, at jeg kunne glemme noe sånt! Jeg fylte imens vi var på turné, og siden jeg var bursdagsbarn, fikk jeg sove i denne søte senga:

Også fikk jeg kake idét jeg kommer ut fra badet på morgenen. Så ut som et fordervet fugleskremsel, men for all del. Koselig, folkens.

Sånn bortsett fra dette, (og en koselig mini-bursdagsfeiring sent-sent på kvelden) så var det desidert den verste bursdagen jeg har hatt. Sånn sett utenom min første (selve fødselsdagen altså), da jeg kom ut fra min mors kjønnsorganer.

Nei, nå gidder jeg ikke mer. Blogger mer (resten) i dagene fremover.

100 cool points til Alexander Rybak som spiller med Keep Of Kalessin i denne sangen!

Og la oss for all del ikke glemme Keep Of Kalessin's aldeles så FE-lotte bidrag til MGP 2010. Denne sangen gjør meg rett og slett varmt rundt hjerterota. Litt popmetal-ish, men herlig!

Årets metal-bidrag kan virkelig ikke måle seg. Bandet heter Susperia, og de deltar med en sang som heter Nothing Remains. En platt, kjedelig og helt gjennomsnittlig """metal"""-låt, vil jeg si. Vet generelt sett ikke helt hva jeg synes om at metalband melder seg på MGP. Jeg synes det på mange måter ødelegger litt av sjangerens magi, om jeg skal kalle det det.

På grunn av at Keep Of Kalessin's "The Dragontower" er såpass catchy og forholdsvis så lett å få tak på, tror jeg sangen var med på å rekruttere mange sjeler inn i metallens verden i fjor. Det er jo på mange måter vel og bra, både med tanke på det kommersielle for bandene, samt det å delvis fjerne fordommene folk* har til metal-sjangeren. Jeg tror imidlertid det ikke er noen fare for at metal skal bli populærmusikk/mainstream riktig enda, med tanke på at denne sangen ble stemt frem til finalen forrige lørdag... Grøss og gru, noe så......gjennomført steindødt. Søt jente, that's it.

*stereotypi

Sorry ass, har mensen fortiden nemlig, derfor jeg ikke gidder å blogge. Altså, det holder at det renner som pokker nedentil, om jeg ikke må BLOGGE i tillegg....

Neida, sorry. Har ikke mensen. Poenget mitt er: Jeg har fått Twitter!!! Ikke at det avstøtende avsnittet ovenfor på noen som helst måte var en innledning til det, men. Uansett. FØLG MEG! Eller ikke. Whatever: ingvildaarskog

Ups, feil bilde. To sek

Nei, fader a! Venta

Nei, crap, nå glemte jeg hva jeg skulle legge ut bilde av... Så da kjører vi like greit på med...

Et bilde av meg!!!

FML btw. Jeg blir så grenseløst irritert på meg selv til tider. Jeg MÅ liksom poengtere og ytre meninger som det er SYKT lite vits i at jeg poengterer og ytrer. Skulle i grunn ønske at jeg var en tanke mer mainstream. Plutselig gikk det opp for meg i dag...at jeg skal revurdere alt jeg mener. Jeg skal lete dypt og inderlig i hver eneste lille krok i min.......sjel....... ehm, nå ble jeg satt ut av meg selv her. Men ja, jeg skal finne ut hva jeg egentlig mener om ting. Om jeg egentlig mener ting jeg for lenge siden har konkludert med at jeg mener. Er nemlig redd enkelte ting har blitt en litt selvoppfyllende profeti for meg. På en måte. Og når jeg kommer med såpass radikale påstander som jeg faktisk gjør, så skylder jeg meg selv å finne ut om jeg virkelig mener det jeg sier. Slik at jeg ikke støter fra meg flere mennesker uten grunn. For jeg frykter at jeg gjør det. Jeg kommer SERIØST til å dø ensom. Dør sikkert snart også.

NEIDA, så. Ellers går det FLOTT!!!!!!!!!!!

Eller ikke

...hadde jeg (nesten, bare nesten) investert i disse kjolene...

Angel silk-jacquard dress

Alexander McQueen, 52 584 NOK

Embellished silk-satin dress

Alexander McQueen, 84 451 NOK

Kunst!

Om det var et forsøk på å dra et rævdårlig sjekketriks aner jeg ikke, men flate som jeg lo.

Er forresten hjemme i helga. Det er helt utrolig herlig. En av de bedre helgene på lenge.

Kan noen fortelle meg hvorfor i TRAKTORENES navn jeg er venn med Negar Khan på facebook?!

Selvfølgelig er det jeg som har addet, men for Gods sake... Fårra værra grenser!!!

Uansett. På mitt daglige obligatoriske klikk inn på side.no, fant jeg i dag en inspirerende artikkel. Eller, en del av artikkelen var inspirerende. Forskjellen mellom tenkemåten til en som har trening som vane, og en som driver med "døgfluetrening". Altså, som gjerne holder på i 4 uker, men som deretter blir umotivert og slutter. Jeg kan til en viss grad kjenne meg igjen i sistnevnte, så disse punktene gav meg inspirasjon til å tenke litt annerledes.

1. Du har hatt en dårlig dag, er kanskje trøtt og sliten og tenker : «Jeg ønsker ikke å trene i dag».
Den som har lett for å gi opp tenker: jeg slutter. Den som har trening som vane tenker: jeg skal i alle fall prøve å varme opp. Er jeg fortsatt trøtt og sliten, stopper jeg.

2. Du kommer på trening og tenker: Treningen er kjedelig
Den som har lett for å gi opp tenker: jeg slutter. Den som har trening som vane tenker: jeg må prøve noe nytt for å gi treningen mer variasjon.

3. Du kommer hjem fra jobb og tenker: jeg er for stresset til å trene.
Den som har lett for å gi opp tenke: jeg slutter. Den som har trening som vane tenker: jeg blir mindre stresset av å trene. Trening gir en beroligende effekt.

4. Du er inne i en hektisk periode av livet ditt og har mistet noen treningsøkter i det siste og tenker: hvorfor trene når jeg er helt ute av det?
Den som har lett for å gi opp tenker: jeg slutter. Den som har trening som vane tenker: selv om jeg er litt ute av det tar det kort tid å komme i rytme igjen og ta igjen det tapte.

5. Etter noen ukers trening oppdager du: jeg har ikke gått ned i vekt
Den som har lett for å gi opp tenker: jeg slutter. Den som har trening som vane tenker: slutter jeg nå får jeg ikke se langtidseffekten av treningen.

6. Du konkluderer med at: jeg har ikke tid til trening
Den som har lett for å gi opp tenker: jeg slutter. Den som har trening som en vane tenker: jeg trener så ofte jeg klarer til ting roer seg litt ned.

Hele artikkelen finner du her.

Forresten... I dag var vi i Gjøvik fengsel og sang og spilte for de innsatte. Det gjorde inntrykk. Etter "konserten" satt vi og spiste kake og snakket med de. Utrolig gode mennesker! Eneste forskjellen mellom de og meg er at de har gjort noen dårlige valg - basert på deres bakgrunn og forutsetninger i livet. Alle er lastet med forskjellige opplevelser og erfaringer, dermed er alle heller ikke i stand til å ta de rette valgene. Alle er heller ikke i stand til å takle de dårlige valgene de har gjort, på en god måte. Det er en grunn til at folk handler som de gjør, uansett hvor ille det nå enn er.

God natt. Legger med tidlig i kveld. Sykt sliten. Lang dag.

Forrige lørdag hadde vi nyttårsball på Viken, men jeg har ikke lagt inn bildene før nå. Bedre sent enn aldri, eh? (Eller ikke!!!) Uansett. Den var en relativt koselig kveld.

Neida. Joda. Noe av det som ødela var at skoene jeg hadde bestilt (helt ORGASMISK fine, forresten), var helt umulig å gå på. Jeg mer eller mindre OMKOM etter to skritt. Her snakker vi ikke nødvendigvis lav smerteterskel, seriøst, for det var helt grusomt. 13 cm hæler (på klassiske pumps) er ikke bare bare, dere. Anypain, here we go...

Vi ble satt sammen i par, der jentene ikke visste hvem de hadde blitt satt sammen med før det banket på døren...

Og der stod ingen ringere enn Guttorm, med sang, kassegitar og blomster. SNAKK OM a dere. Han BAR meg til og med bort fra internatet til hovedbygget. Gentleman! (Kan selvfølgelig ha en sammenheng med min endeløse syting over smerten i bena grunnet skoene, but still...)

Ti lyserosa roser, snakk om a!!!

Koselig, sånn utenom at det ser ut som om jeg har spilt World of Warcraft på TG i Flesberg sammenhengende i 14 døgn... Hvorpå jeg schmeller på et glis - voilá

Amalie, meg og Heidi. KJEKK ungdom, altså. Kjekk ungdom.

Sånn utenom at jeg surra og ble sittende på nr 6, så var dette absolutt ikke ydmykende.

Halla.

Fuck altså, jeg må VIRKELIG begynne å variere bildetrynet mitt. Setter på det gliset der HVER bidige gang. REFLEKS, seriøst. Ser jo så vanvittig naturlig ut...

Here we go again. Jeg gir opp.

Nå gidder jeg ikke mer.

Det DUNSTER seriøst neglelakkfjerner (fra H&M kr 19,50, kvaLLitet) i hele rommet mitt nå. Blir deilig å legge seg. Rommet mitt er forresten ikke så stort. (Men ca dobbelt så stort som de andre enerommene her på Viken................ HEHEHEHE) Uansett så stinker det. Crap altså. Gidder ikke lufte heller, da kommer jeg til å våkne med istapper under nesa i morgen. Og mest sannsynlig rundt hjertet og lungene også. Ikke at jeg lenger husker poenget mitt med dette avsnittet...

Uansett. NATTI. (Yeah right)

Når jeg jogger er jeg HELT avhengig av musikk. Om jeg ikke har musikk, kan jeg like så greit drite i hele greia. Tenkte egentlig bare nå å tipse dere om min favoritttreningsmusikk. Med disse sangene på øret er jeg sikker på at jeg kan løpe til døden tar meg, seriøst. Selv om dere kanskje ikke pleier å høre på slik musikk til vanlig, er det helt NYDELIG å jogge til, jeg lover. TRY IT.

Good luck :)))

Kommer